"Veiledning blir til mens du går"

Da jeg som veiledningsstudent hadde min veiledningspraksis ute, mens vi gikk i naturen, på beina, med ski eller truger, var jeg svært usikker på om jeg holdt meg innenfor en profesjonell ramme. Beskrivelsene veisøker hadde og mine egne opplevelser med å ha veiledning i en slik kontekst gav inspirasjon til å undersøke dette nærmere. Jeg har kalt det for vandrende veiledning. Problemstillingen for oppgaven ble: "På hvilken måte påvirket vandrende veiledning veisøkers opplevelse av veiledningssamtalen?" Det er gjort en kvalitativt forskningsstudie, der jeg har undersøkt hvilke opplevelser to personer har hatt med vandrende veiledning. Utvalget er gjort ut i fra et ønske om å få fram grundige beskrivelser av fenomenene. Det ble gjort et kvalitativt, halvåpent intervju med informantene. Videre brukte jeg grounded theory som metode til å analysere tekstene. Utfra de tre kodingsprosessene jeg gjennomførte, utkrystalliserte det seg tre kategorier: Opplevelsen av naturens påvirkning, opplevelsen av vandringens påvirkning og opplevelsen av veiledningssamtalen. Fenomenologi og veiledningsteori er presentert i teori kapittelet for å vise min forståelse og mitt teorigrunnlag i møtet med forskningsfeltet. Teori som belyser empiri gav i tillegg behov for ny teori, som blir introdusert i drøftingsteksten. Resultatene gav argumenter for å ta vandrende veiledning i bruk der det er praktisk mulig å gjennomføre dette. Leseren må selv bedømme om resultatene av forskningen har noen overføringsverdi eller nytte for egen situasjon.As a student in a post-graduate program in counseling two years ago, I did my practice training outdoors. The counseling was going on while we were hiking in the countryside, on foot, skiing or with snowshoes. Doing this, I felt very unsure if I stayed within a professional framework. However, the way the person who was counseled described the experiences as well as my own experience of carrying out the practice in this context, inspired me to examine this more closely. I have called this migratory counseling. The problem to be addressed in this thesis was: "In what way did migratory counseling affect how the receiver experienced the counseling?" The current study is a qualitative research project. I have examined the experiences of two persons being exposed to migratory counseling. Information was obtained through semi-structured interviews. The selection of informants was based on an intention to obtain thorough descriptions of the phenomena. As a method to analyze the texts I used a grounded theory approach. On the basis of the three coding processes conducted, three categories emerged: The experience of nature’s influence, the experience of the migratory influence and the experience of the counseling conversation. In the theory chapter I present my understanding and the theoretical basis on which I approached the field. This is mainly constituted by phenomenology and counseling theory. Theory that sheds light on empirical data also brought forth the need for new theory, which is introduced in the discussion text. The results gave arguments for the use of migratory counseling where it is feasible to implement this. It is for the reader to judge if the results of the research have any transfer value or benefit to their own situation